Musikken
 |
| Hentet fra:http://www.rockandpop80s.com/ index.php?cPath=9&main _page=product_info&products_id=612 |
SNAP! Er en tysk gruppe med sanger i sjangrene
electronic og pop som ble stiftet i 1989.
Dagens medlemmer er Michael Münzing, Loca Anzilotti, som stiftet
gruppen, og Loc. Turbo B, derimot argumenterte med gruppen i flere
anledninger og etter cd nummer to, bestemte han seg for å gå solo.
Gruppen hadde sine aktive år fra 1989-1996, 2000, 2002 og i dag, men
i form av opptredener. Sangen jeg har valgt kommer fra det andre
albumet til gruppen, The Madman's Return, som kom i 1992. Den solgte
gull i mange land som Tyskland, England og Nederland. I Sweits solgte
den til Platina.
Bandet har hatt muligheter for store slagere opp
igjennom årene men det var først da rapperen Turbo B kom til
gruppen som frontfigur, at de fikk sine store gjennombrudd med
sangene som «Rhythm is a dancer» og «The Power».
I sangen jeg har valgt, Rhythm is a dancer, er Thea
Austin vokalist sammen med rapperen Turbo B. Det er en gammel gruppe
og svært lite informasjon om Thea og hennes liv utenfor musikken,
men hun er altså født i Pittsburgh. Etter mye reising i verden
møtte hun på den tidligere frontsangeren til Snap! som introduserte
henne for gruppen og der tok hun verden med storm!
Det øyet
ser
Musikkvideoen ble regissert av Howard Greenhalgh. Den
ytre handlingen er enkel og ikke veldig variert. Bandet og danserne
befinner seg på en rakettutskytningsrampe med mye røyk. Vokalisten
står på en oppheiste plattformer og synger, mens danserne står på
en plattform lengre ned. Imellom de forskjellige klippene har vi
animerte dansere i mange forskjellige former og farger. Jeg finner
ikke denne filmen provoserende, for meg er det en rein dansefilm, en
feelgood-film.
Filmtekniske
grep
Klipphastigheten i filmen er rolig og kontrollert, og
det er enkelt å henge med. De få gangene man får en litt brå
overgang, er dette gjort bra. Overgangene mellom de virkelige
personer og de animerte er også enkle å få med seg. Ingen
forvirrende elementer her.
 |
| Hentet fra: http://lyricsdog.eu/lyrics/961417 |
Kameravinkelen varierer hele musikkvideoen, først
begynner den fra froskeperspektiv mot rakettene også på artisten i
begynnelsen. Senere blir det mest normalperspektiv i forskjellige
størrelser, altså zoominger. Enkelte ganger er artisten helt zoomet
inn på, for så å inkludere danserne med i bildet. For hvert klipp
er kamera alltid i bevegelse, slik at ms. Når de er «ordentlige»
mennesker, er det enkelt å skjønne hva som vises på bildet. Det
blir derimot litt mer avansert når den animerte delen kommer inn. Vi
ser at det er en danser hele tiden, men det som er rundt denne
danseren er noe forvirrende.
I musikkvideoen blir det brukt animasjoner og
datagrafikk inni mellom de forskjellige versene av sangen. Da vises
det en eller flere dansere i forskjellige farger med noe som ligner
på jordkloden rundt seg og enkelte ganger bare figurer. Under
rape-delen er det også animasjon i form av animerte dansere og noe
som ligner på lengde- og breddegradene i jordkloden. Hele videoen er
i en oransje-rødlig fargetone, med noen innslag av grønt der
rapperen rapper. Dette er med på å skape illusjonen om en gammel
video fra 90-tallet. Dette hjelper personer som ikke hører at slik
musikk er fra denne tiden. Da kan de bare se videoen å skjønna at
den iallefall ikke er fra i går.
Forholdet
mellom tekst, melodi og bilder
Jeg føler at musikkvideoen ikke har en spesiell
historie, dermed er det en såkalt fragmentvideo, uten en spesifikk
handling, hvor kameraene følger artisten hele videoen. Vi får også
oppleve en rekke «overraskeleser» i form av animasjoner. Hvis vi
skulle finne en sammenheng mellom musikken og videoen må det nok
være dansing og fest.
 |
| Hentet fra: http://lyricsdog.eu/lyrics/961417 |
Siden det ikke er en spesifikk handling i videoen, mener
jeg at det er de filmtekniske grepene som er i sentrum, på ganske
lik linje med musikken med melodi og tekst. For meg syns jeg at det
er melodien som gir sterkest inntrykk. Jeg blir i litt dansehumør.
Teksten er ganske ensidig så denne gir ikke så sterkt inntrykk på
meg.
Skulle det være noen myter eller fantasier i videoen må
det være dansing og at den blir besjelt til noe levende.
Siden det blir sunget av begge kjønn er forholdet
mellom kjønnene godt fordelt. Selv om damen synger mer enn mannen og
er mer sensuelt framstilt i latexdress, er mannen macho og tar
kontroll når han rapper.
Som nevnt tidligere er ikke denne musikkvideoen veldig
provoserende, i alle fall ikke i min kultur. Men kanskje i den
østligeverden kan antrekket til Thea være provoserende og grunnen
til at sangen ikke blir likt, men jeg tror at denne drakten er blitt
tatt på for å skape et kult image/tiltrekke seg oppmerksomhet på.
. En annen litt støtende del i sangen er når Turbo B sier «I am as
serious as cancer, when I say rhythm is a dancer». Å sammenlikne
den forferdelige sykdommen kreft med partydans virker litt merkelig
og unødvendig. Dette var også rapperen i mot når den skulle
spilles inn og slippes ut.
Nei, ingen politiske standpunkt eller budskap er å
finne i denne sangen/videoen.
Jeg syns at denne videoen og sangen er fantastisk!
Kanskje fordi den vekker barndomsminner i meg, men også fordi den
gir en feel-good feeling og gir meg lyst til å synge med og danse
(akkurat som de vil i teksten). Fra en video fra begynnelsen av
90-tallet har den mange bra kvaliteter og animasjoner, syns det er
kjempe morsomt at de har fått til å lage de animerte danserne slik
de har gjort. Det som fører selve sangen er nok den fengende
melodien, den gjør nok sterkest inntrykk på meg. Etter å ha sett
musikkvideoen om og om igjen den siste uka, syns jeg fremdeles den er
bra. Det betyr at den tåler å bli spilt gjentatte ganger.
