 |
| Bildet tatt av meg selv |
Forestillingen fant sted i Rønvik kirke både onsdags-
og torsdagsettermiddag i begynnelsen av mars og ble framført av
skolekoret til Bodø Videregående Skole, musikk og dans, og med
hjelp fra Aspirantkor 3 fra Bodø Domkirkes sangskole.
Med klare og fine stemmer ble de dirigert av den
talentfulle Pål-Are Bakksjø, hvor sangene enkelte ganger ble
framført av solistene Leif Jone Ølberg som baryton, Mette Bjærang
Pedersen som mezzosopran, Kristian Krokslett som tenor og til slutt
Marianne Breivik som sopran. Etter både annonsering av konserten på
skolen og i avisen var oppmøte bemerkelsesverdig med så og si full
kirke og etter halvannen time i kirka ble det hele avsluttet med en
heidundranes applaus, mens koret gikk ut. Dermed vil jeg konkludere
med at konserten var vellykket ut i fra publikums applaus.
Før konserten var hode mitt fult av tanker om opera,
lyseffekter, mye opp og ned i musikkensstyrke og at det ikke kom til
å være på et språk som ville være forståelig. Ut i fra dette
var jeg ganske spent på hvordan det ville bli, og jeg ble ikke
skuffet for å si det sånn. Musikken vi fikk oppleve skulle visst
nok ikke være typisk kirkelig musikk, tvert imot er dette sett på
som ikke-kirkelig lyrikk, men i og med at jeg ikke skjønte hva som
ble sunget hadde jeg ingen problemer med å oppleve en slik konsert i
kirken. For andre som forstår språket og tekstene kunne det kanskje
ha vært litt ekkelt eller ukomfortabelt å høre drikkeviser,
samfunnskritikk og annet i kirka som vanligvis ikke hører hjemme
der.
 |
| Bildet tatt av meg selv. |
Hvis jeg skal velge en del av forestillingen som var
best, ville nok det ha vært starten og slutten av den, fordi dette
var sangen jeg hadde hørt før, «O Fortuna», og som jeg har
opplevd i andre sammenhenger. Det å få oppleve denne live i kirka
med musikklinja og dansere var bare helt suverent! Skulle jeg så ha
framhevet enkeltpresentasjoner ville det, ikke overraskende, være
solistene. At enkelte mennesker er så dyktige og klarer å synge
opera, har alltid vært av stor beundring for meg. Jeg likte spesielt
damen som var lyrisk mezzo, hun ga meg frysninger (i en god form) på
grunn av den vakre stemmen hennes.
Så for å oppsummere kort var dette en unik og utmerket
forestilling med kjempe dyktige sangere, dansere og spillere på
instrumentene. Lyseffektene som var lagt inn og som stadig skiftet
farge, gjorde opplevelsen enda mer komplett og da applausen startet
var jeg helt ør i hode av alle talentene! Med andre ord er jeg
veldig fornøyd med at min klasse fikk oppleve dette, vi er bra
heldige!
Her er en liten filmsnutt på avslutningsnummeret deres, O Fortuna.
