Carmina Burana

Bildet tatt av meg selv

Forestillingen fant sted i Rønvik kirke både onsdags- og torsdagsettermiddag i begynnelsen av mars og ble framført av skolekoret til Bodø Videregående Skole, musikk og dans, og med hjelp fra Aspirantkor 3 fra Bodø Domkirkes sangskole.

Med klare og fine stemmer ble de dirigert av den talentfulle Pål-Are Bakksjø, hvor sangene enkelte ganger ble framført av solistene Leif Jone Ølberg som baryton, Mette Bjærang Pedersen som mezzosopran, Kristian Krokslett som tenor og til slutt Marianne Breivik som sopran. Etter både annonsering av konserten på skolen og i avisen var oppmøte bemerkelsesverdig med så og si full kirke og etter halvannen time i kirka ble det hele avsluttet med en heidundranes applaus, mens koret gikk ut. Dermed vil jeg konkludere med at konserten var vellykket ut i fra publikums applaus.

Før konserten var hode mitt fult av tanker om opera, lyseffekter, mye opp og ned i musikkensstyrke og at det ikke kom til å være på et språk som ville være forståelig. Ut i fra dette var jeg ganske spent på hvordan det ville bli, og jeg ble ikke skuffet for å si det sånn. Musikken vi fikk oppleve skulle visst nok ikke være typisk kirkelig musikk, tvert imot er dette sett på som ikke-kirkelig lyrikk, men i og med at jeg ikke skjønte hva som ble sunget hadde jeg ingen problemer med å oppleve en slik konsert i kirken. For andre som forstår språket og tekstene kunne det kanskje ha vært litt ekkelt eller ukomfortabelt å høre drikkeviser, samfunnskritikk og annet i kirka som vanligvis ikke hører hjemme der.

Bildet tatt av meg selv.

Hvis jeg skal velge en del av forestillingen som var best, ville nok det ha vært starten og slutten av den, fordi dette var sangen jeg hadde hørt før, «O Fortuna», og som jeg har opplevd i andre sammenhenger. Det å få oppleve denne live i kirka med musikklinja og dansere var bare helt suverent! Skulle jeg så ha framhevet enkeltpresentasjoner ville det, ikke overraskende, være solistene. At enkelte mennesker er så dyktige og klarer å synge opera, har alltid vært av stor beundring for meg. Jeg likte spesielt damen som var lyrisk mezzo, hun ga meg frysninger (i en god form) på grunn av den vakre stemmen hennes.

Så for å oppsummere kort var dette en unik og utmerket forestilling med kjempe dyktige sangere, dansere og spillere på instrumentene. Lyseffektene som var lagt inn og som stadig skiftet farge, gjorde opplevelsen enda mer komplett og da applausen startet var jeg helt ør i hode av alle talentene! Med andre ord er jeg veldig fornøyd med at min klasse fikk oppleve dette, vi er bra heldige! 

  Her er en liten filmsnutt på avslutningsnummeret deres, O Fortuna.