Novelleanalyse: Barnet som fikk sko av brød

 Barnet som fikk sko av brød

Théophile Gautier

Det hele begynner med en skildring av huset til hovedpersonene som er Hanz, som bare er et spedbarn, og hans mor, som elsker han mer enn alt annet i verden. De er fra de fattige kår og klarer seg akkurat pga grønnsakshagen til moren og hennes kunnskaper med å spinne tråd. Moren må klare seg alene, siden faren hans er død i en krig i utlandet. Hanz blir alvorlig syk av krupp, en sykdom som led til død. Han ble visst syk fordi moren hans mente han var det vakreste barnet av dem alle og at hun selv hadde skapt han, noe Gud ble sint av og gjorde Hanz syk. Gud er skaperen og det skulle ikke være noe spørsmål med det. Da moren skulle legge Hanz i kisten var finskoene hans ødelagt, så hun laget sko av brød. Disse skoene viste seg til å være en byrde for lille Hanz på veien opp til himmelrike. Så de måtte grave opp kisten igjen, og ta av brødskoene, før Hanz kom opp til paradiset sammen med sin mor som også døde over hans krybbe.

En såkalt vindel

En av hovedpersonene i denne fortellingen er barnet, også kalt Hanz, som har en skikkelig luksuriøs seng med den deiligste dyne og fineste sengtøy. Moren hans elsker han så høyt at hun mener han fortjener det beste i all fattigdommen. Hanz er da en liten gutt uten noe nød. Han fikk det han trengte, noe som var godt nok for moren hans. Han var kanskje litt bortskjemt på den tiden da han ikke trengte å spise opp all maten sin når han var mett. Å kaste mat var ikke sett på som en bra ting på den tiden. Det spesielle her er at det vokser en vindel, plantet av en fugl, på utsiden av veggen på huset og inn igjennom vinduet over sengen til Hanz som på en måte lever parallelt med han. Den åpner klokkene sine samtidig som Hanz åpner øynene sine om morgenen og når Hanz da dør, visner vindelen hen. 

Moren til Hanz er en arbeidsom og gudfryktig kvinne med store familieverdier. Hun bad sine bønner, arbeidet og førte et rent liv. Hun var for tilfreds med seg selv og for stolt over sønnen sin slik at Gud, som bare hadde gitt henne Hanz på lån, bestemte seg for å ta Hanz tilbake til seg. Men alt hun gjør, gjør hun av kjærlighet. At hun syr tepper og lager klær til han, betaler veveren med det eneste gullet hun eier, bryllupsringen, og snekkeren huset sitt for å snekre en kiste til sønnen sin, tyder på at hun elsker sønnen sin svært høyt. Så hun blir ordentlig blindet av kjærligheten til sin egen sønn. Hun lager også sko av brød til barnet fordi hun ikke ønsker at han skal fryse på føttene i døden da musene har bitt sund de røde finskoene hans.

Vi har også 3 mindre viktige personer med i fortellingen. Veveren som vever teppet Hanz skal svøpes i og legges i kisten med som snekkeren snekret, og den hellige presten som kommer når Hanz hjemsøker moren sin etter sin død for å prøve å fortelle at brødskoene hindrer han i å dra opp til paradiset. Presten hjelper da moren med å grave opp Hanz, fjerne skoene og brenne dem i ilden som renser alt.

Synsvinkel er i 3.person. Det er verken Hanz eller moren som forteller, men forfatteren selv. Fortelleren er en smule allvitende, men ikke på langt nær så allvitende som de er i dagens fortellinger. Det virker egentlig mer som om vi holder oss utenfor hodene til personene i fortellingen.

Det nevnes i fortellingen hvordan Hanz og moren hans bor. De bor i utkanten av landsbyen i et fattig lite hus med bare det aller nødvendigste i. Og det som da var det nødvendigste, var ganske så slitt. En gammel gyngestol, en slitt rokk, en seng og en brødboks med musehull i som var tettet igjen med voks. Krybben til Hanz var det eneste i huset som var av verdier, det var der all rikdom i huset hadde gått. Så selv om moren til Hanz fikk føle fattigdommen på kroppen, så fikk aldri Hanz det. Moren hans ville at han skulle ha det godt og ikke tenke på noe annet enn å kose seg. Det stod også at for å pynte og hjelpe i huset så vokste det dotter av husløk og mose som gjorde det riktig så fint, samtidig som de tettet hull i taket. Vekstene hadde medlidenhet med den fattige moren og duene kurret det lille barnet i søvn. 

Det kommer tydelig fram i fortellingen at Gud og gudfryktigheten er viktige temaer her. Det fortelles at det er Gud som gir Hanz krupp fordi moren blir for kjepphøy. Og presten sier til moren at hun vanhelliget det daglige brød, det hellige brød, osv.. En annen ting som tyder på gudfryktighet er at Hanz kommer til moren i drømmene hennes for å prøve å fortelle henne at skoene hindrer han i å gå til paradiset i himmelen, og til slutt så møtes de begge i paradiset. Så hele fortellingen inneholder en rød tråd når det kommer til religion og tro.

Et annet tema kan være kjærlighet og fattigdom. Kjærligheten kan du gi uansett om du er rik eller fattig. Morshjertet kan ikke kjøpes av noen og det er noe som en mor har uansett hvor mye penger hun har.

Samfunnet teksten er skrevet i var uten tvil et samfunn preget av rangforskjeller mellom rike og fattige styrt av religiøs tro hvor det presten sa var riktig. Der Hanz og moren bor var det et såkalt arbeidersamfunn hvor foreldrene arbeidet og ungene hjalp til når de ble store nok. Hverdagene til barna besto også av lek og moro.