Hentet fra: http://tokiohotelofficial.ning.com/profile/Runonyuglowsticks (27.01.11) |
Går man forbi en person eller en gruppe i kledd svart
fra topp til tå med svarte og romslige frakker over posete bukser,
også i svart, og store militærlignende sko, leder ofte
underbevisstheten oss til å unngå dem fordi de uttrykker en viss
form for frykt, sinne og irritasjon. Øynene deres er ofte dekket
med tykke lag mørk sminke, og da også hos guttene, og disse øynene som ikke oser av vennlighet har en merkelig effekt på oss som gjør at vi ikke vil gå
bort til dem for å småprate litt eller for å be dem om hjelp osv.
Vi lager raskt en konklusjon på at disse personene betyr trøbbel,
at dette er skumle gotere. Skal man da igjen prøve å gå inn under
overflaten for å forstå disse personene kan det hende vi tar
fullstendig feil. Vi kan tolke det som om at de er deprimerte,
muligens kan ha mistet noen de har stått nær eller at de faktisk
betyr trøbbel.
Hadde klærne deres vært mer tettsittende med for
eksempel en forførende kjole eller svarte strømper og sko med hel og en svart ullkåpe ville inntrykket vårt ha vært noe helt annet!
Da hadde vi sett for oss ungdommer fra bedre strøk med en elegant
hverdag og med en vellykket framtid hvor foreldrene bryr seg om deres
vell og ve.
hentet fra: http://gothdating.org/ (27.01.11) |
Når jeg ser slike ungdommer derimot, ikke de i elegante strømper men de i de tunge mørke frakkene, tenker jeg at de
vil føle seg godtatt i et fellesskap. At de kler seg i det samme
slik at ingen føler seg dom eller utenfor. Kanskje har mange av dem
en familiehverdag hvor de blir totalt oversett av foreldrene og
kjærlighet er en mangelvare. Da tror jeg at slike grupper får dem
til å føle seg verdsatt og ønsket. For alt jeg vet er egentlig den
mørkhårede jenta i den lange svarte frakken og helt svarte øyene
en søt og snill jente med et rosa soverom eller noe annet som
tilsier at hun ikke er så «mørk» som hun framstår som. Men denne
stakkars jenta klarer ikke å være den søte-snille fordi hun er
redd for at ingen vil godta henne og ingen vil elske henne og alt
dette kan spores tilbake til hennes barndom hvor foreldrene kranglet
høylytt hele tiden og faren stadig var full. Det er bare en tanke...
Tenk om slike ungdommer hadde hatt en annen barndom med
foreldre som elsket dem for dem de er, hvordan hadde de sett ut da?
Hadde «gjengene» vært som regnbuen med masse farger på klærne og latter og skrål? Eller hadde
de bare fortsatt vært slik de er nå, men av andre grunner?
Det er
svært vanskelig å si. Hva tror du grunnen til at goterne kler seg
slik de gjør?
Nå er blogginnlegget lest! Se ITSL for kommentaren.
SvarSlett